Hei sann der ute..
Jeg er ei jente på 24 år som bor i Arendal.Jeg har ei liten dattersom blir ett år i Mai.Hun har verdens herligste øyne.Hun er min lille edelsten.Og jeg er aleine med ho hele tiden.Med mindre jeg har noen på besøk hos meg da.Selvsakt.Jeg har blå/grønne øyne og kort hår.Jeg tror jeg aldri har hat langt hår siden jeg gikk på barneskolen.Langt hår bare passer meg ikke.Jeg har alltid vært overvektig,men nå skal kampen begynne.
Min pappa tok livet sitt i 96.Og det var selvsakt en veldig vanskelig tid for meg og min søster.Jeg ble mobba under hele barneskolen og hele ungdomsskolen.Mye pga av at jeg var rett og slett feit og pga at pappa hadde tatt livet sitt.Jeg sitter vel igjen med mye hat ovenfor di som mobba meg.Men det er nok noe som er normalt tror jeg.
I min familie så er vi veldig nære.Jeg,min llillesøster og min mamma kan snakke om abselutt alt.Og da mener jeg alt.Vi kan også snakke om alt til våre besteforeldre.Det er ikke alltid at jeg tenker meg om før jeg har sakt eller skrevet det,og da kan det jo allerede bli for seint.
I di siste 15 måndene så har ting i denna familien ikke vært så veldig lett.Det hele begynte med at jeg og min søster ble gravide.Med ca 14 ukers mellomrom.Min søster hadde allt symptomene på det å gå gravid.Mens jeg hadde ingen av di.Vel..Det trodde jeg hvertfall.I August så var jeg og min søster i en bilulykke.Alt gikk bra.HELDIGVIS!!Søstra mi måtte ligge på sykhuset en natt pga ho viste at ho var gravid..Det viste ikke jeg.Vi to dro til Tyrkia en uke,der fikk jeg vite at jeg var gravid.Kom hjem.Og jeg og da værende samboer dro til Tunisia i 2 uker i Oktober.Men i mellomtiden så hadde jeg store smerter i magen.Men trodde det bare var livmora som tøyde seg ut.Hadde fortsatt store smerter når jeg kom hjem.i dro til legevakta,men der fikk jeg beskjed om at det var gass smerter i tarmene.Etter hverte som smertene ikke gav opp så kontakter jeg jormora mi.Ho sendte meg videre til gynoen min.Han undersøkte og sendte meg videre til sykehuset.Han hadde oppdaget at jeg hadde en syste som vokste siden av fosteret.Etter noen ganger ut og inn av sykehuset så ble jeg operert til slut.Og sjangsene var 50/50 for at vi kunne overleve.FORFERDELIG!Operasjonen gikk heldigvis bra..Selv om legene brukte 3 timer lengere enn di skulle.Fødselen min fort og bra.Ingen problemer eller traumer.I august 09 så kunne jeg ha mista livet enda en gang.Jeg hadde fårr bukspyttkjertelbetennelse.Og det er dødelig.Sier di.Hadde hat vondt lenge..Akkuurat som kramper som kom og gikk hele tiden.Forbanna irriterenes!!Var helt gåen.Hadde høy feber.Spydde magesyre.Hadde det ikke noe bra i det hele tatt.Alt jeg tenkte på var og få noe for smertene.Det var alt jeg klarte og tenke på.Alt anna gav jeg rett og slett bare faen i.Jeg var helt borte i noen dager før di klarte og stabelisere meg igjen.Hadde hat en del på besøk,men det husker jeg ikke.Ble liggenes på sykehuset i 14 dager ca.Venta bare på operasjon.Den kom seinere.Ble innlakt seinere pga akkurat det samme.Da ble jeg liggenes i noen dager.Operasjonen fikk jeg i oktober/november.
I Oktober så kom min bestemor (mormor) på sykehuset pga hjerteinfarkt.Og døde noen dager etter det.Det var noen tøffe dager som kom over oss når ho lagg på Intensiven..Min bestefar (farfar) datt over ende på badet i Februar og ble fløyet til sykehuset.Han lagg noen dager på Intensiven og døde noen dager etter på.Det er utrolig tøft og miste noen som enn er så utrolig glad i.